Mads Nordtvedt
(f.26.02.1970) www.madsno.com

Jeg er Jan Øyvind («Danny Ford») Johansens tredje barn – av totalt fem. Jeg er yngste sønn i «kull nummer 1».

Mine foreldre ble skilt når jeg var to år, jeg ble aldri kjent med Jan Øyvind. Da han døde, i 1980, var jeg 10 år gammel. Jeg har i de siste årene brukt endel tid på å «bli kjent med» min far.

Jeg vokste opp på Risvollan i Trondheim, med min fars etternavn (Johansen), men i voksen alder skiftet jeg etternavn, til min mors pikenavn: Nordtvedt. Dette fordi det er denne slekta jeg har forholdt meg til i hele mitt liv; noe som ga meg en «Nordtvedt-identitet». Jeg er stolt over denne slektas historie, i et av Trondheims arbeiderstrøk «Reina» (Svartlamon).

I voksen alder har jeg også tenkt mer og mer på hvor min far kom fra. Det eneste jeg viste var at han var adoptert, men at adopsjonen senere ble opphevet, I praksis var han dermed foreldreløs. Jeg viste at han hadde vokst opp på barnehjem, og at hans egentlige far sansynligvis het «Gøranson». Så var det bare å begynne å grave :-)

Slektsforskningsprosessen, har jeg bedrevet sammen med «min fru»; Brynhild Bye. Ja, i ærlighetens navn, må jeg si at hun har vist seg som en fantastisk «dektektiv», og har vært hoved-drivkraften bak denne prosessen. Informasjonen som er samlet vil bli en del av et kunstprosjekt hun skal gjennomføre.

Denne prosessen har ikke bare gjort at jeg skjønner litt mer om hvor min far «kom fra», men også gitt meg innblikk i en lite hyggelig del av norgeshistorien.

Vi har mye å skjemmes av i Norge, når det gjelder hvordan vi behandler folk som er annerledes. Før krigen var det mange stygge holdninger som var ganske vanlige. Jøder og «tatere» var f.eks. ikke velkomne i Norge i mange år. Ja, det sto faktisk i vår grunnlov fra 1814: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Dette ble støttet av et flertall i stortinget. Først etter en massiv kampanje ledet av bl.a. Henrik Wergeland, for å endre dette, ble denne «jødeparagrafen» endret i 1851. Quisling og nazistene gjen-innførte «jødeparagrafen» i 1942.

Et spesielt stygt eksempel på dobbeltmoral ble framvist etterkrigen; når mange fikk et voldsomt behov for å vise hvor «gode nordmenn» de var. Dette førte bl.a. til at mange jenter som hadde blitt glad i en tysk soldat, ble skamklipt og utstøtt fra sitt hjemsted. Barna som ble født med tysk far – ble fritt vilt som mobbeoffer i mange år etterpå. Dette pågikk samtidig som mange mannlige krigsprofitører fikk gå fri.

Slektsforskningen har også gitt meg innblikk i hvor hardt og nådeløst livet blandt fattigfolk langs kysten var på 1800- og langt inn på 1900-tallet.

– Mads Nordtvedt, 2007