Sidetopp

 
  STARTSIDEN
   
  ENKELTPERSONER
  Mads Nordtvedt
  Jan Øivind Johansen
  Turid M. Røsand
Tamar Marie Røsand
  - hvor bodde Tamar
  - Tamars søsken
  Tysk soldat
  Oskar Gøranson
  Tine Marie Olsen
  Marius Røsand
   
  SLEKT I
  Kristiansund
  Bindal
  Amerika
   
   
  Bilder av oss
  Anetre for Mads
   
  KRIGSBARN
   
  ETTERLYSNINGER
   
  LENKER
   
  KONTAKT
   

 

 

 

 

  Min farmor Tamar Marie Gøranson, f. Olsen/Røsand  
 
   
 

FAKTA:
Foreldre: Tine Marie Olsen fra Bindal og Marius Røsand fra Kristiansund. Født og oppvokst i Kristiansund.
Søsken: 13 halvsøsken
Sivil status: Gift med Oskar Gøranson, to barn, (jente og en gutt).
Yrkesliv: Hushjelp, kjøkkenhjelp, husassistent og husholderske, sannsynligvis aktivt med i Frelsesarmeen

Fødsel 19.12.1914   Død 18.10.1947

Kilde: Kirkebok Kristiansund
 
Kilde: Arbeideravisa 22.10.47

Hun er oppført i kirkeboka som et «uegte» barn, dvs født utenfor ekteskap 19. des. 1914. Hun døde tidlig, knapt 33 år gammel og ble kremert 24.okt.1947, og bisatt i urnelunden på Tilfredshet kirkegård i Trondheim.

BARNDOM
Tamar er født og oppvokst i Kristiansund. Hun gikk på Gomalandet folkeskole i Kristiansund, f.o.m. 1921/22 til 1929/30. (Tredje klasse to ganger). Tamar beskrives av de som husker henne, som rolig, vanlig og alminnelig. Dette gjelder også hennes mor Tine, også kalt Tina.

Tamar skriver selv (Fra Lebensbornmappa) at hun gikk ferdig folkeskolen i Kristiansund, til hun var 14 år, og så bodde hun tre år hos sin mor. Deretter flyttet hun til Bergen.

Se klassebilde fra 1929 i syvende klasse. (Eies av Odd Aas Kristiansund). Se nærbilde av Tamar.

Vi har også fått tak et avisbilde fra 1930 (Fra Minnenes album, Tidens Krav 05.09.2001), fra Tamars konfirmasjon. Det er vanskelig å se hvor hun evt. er. Prøv å finn henne her.

TAMARS SØSKEN
Tamar hadde 13 halv søsken (til sammen på begge sider). Det var åtte søsken på morsiden, alle født i Bindal i Nordland og fem søsken på farsiden født i Kristiansund. Alle 13 var halvsøsken, men hun hadde kontakt med Agnes spesielt i voksen alder og hennes yngre søster Ebba. Ebba og Tamar bodde sammen med deres felles mor i Kristiansund. Agnes er oppført som nærmeste pårørende til Tamar i 1943.

Tamars søster Ebba Johansen gikk på Gomalandet folkeskole, sammen med Tamar fra 1919 (1917?) til 1924. Ebba reiste til Amerika i 1925 og var på denne tiden forlovet. Vi vet også at Tamars søster Jenny reiste fra Kristiansund til Bergen i 1922 og var hjemme igjen i 1925 og 1926, før hun reiste tilbake til Bergen. Slik at i året 1924 var både Tamar, Ebba, Jenny og Tine bosatt i Arken i Kristiansund. Kanskje var også Agnes, Målfrid og Marie der, vi vet ikke.

Tamars eldre søsken, alle født i Bindal, var voksne og utflyttet og ble sansynligvis ikke med på flyttelasset fra Bindal til Kristiansund, med unntak av Ebba. Tamars yngre søsken hadde ingen kontakt med Tamar før hun kom tilbake til Kristiansund etter et langt opphold i Bergen i voksen alder.


BERGEN I 12 ÅR
Sytten år, sannsynligvis etter morens død, reiste Tamar til Bergen og jobbet som hushjelp. Der ble hun helt til 1943. I 1936/37 er hun registrert på Claus Frimannsgate 1, som husassistent.
Tamar hadde to søstre i Bergen, Agnes og Jenny. Vi vet at hun hadde kontakt med Agnes, som reiste til Bergen i 1935, mens Jenny reiste dit fra Kr.sund allerede i 1922.


Bildet over viser Tamar på trappa, det er uvisst hvor bildet er tatt, bildet er tatt før 1944, og det er sjanse for at det er tatt i Bergen. Det ser ut som huset står landlig til, kan også være i Kristiansund.

ANDRE VERDENSKRIG
Sommeren 1943 reiste Tamar tilbake til Kristiansund og fikk seg arbeid som kjøkkenhjelp ved Klausensgata aldershjem. Hun leide hybel på samme sted. I november 1943, traff hun en tysk offiser og hadde kontakt med han i ca fire måneder. Bilde viser den tyske Soldatenheim i Kristiansund, bildet er fra august 1943, kilde Deutsche Zeitung in Norwegen, s. 144 i «Bak fiendens linjer» — Møre og romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. Skrevet av Jan Olav Flatmark og Harald Grytten.

Hun ble gravid med den tyske soldaten, og i februar 1944 reiste hun til Sandvika, Gyl på Tingvoll, Nordmøre. Der var hun i tyskarbeid i noen måneder, før hun reiste til Trondheim for å føde sitt første barn. (Tyskarbeid var i all hovedsak å jobbe som hushjelp eller lignende på militære forhengninger. )

I Trondheim bodde hun på [1] Abteilungs Lebensborn byhjem i Nedre Allé 16, Singsaker. (Stadheim Trondheim — et sted hvor norske kvinner, som skulle føde barn med tyske fedre, kunne komme å bo før og etter fødsel). Forøvrig er Nedre Allé, samme gate som Oskar Gøranson bodde i, med sin første kone på dette tidspunktet. (Tamar ble senere gift med Oskar Gøranson)

TAMAR FÅR EN DATTER, TURID M. RØSAND

Tamar Marie fikk en datter 19.08.1944, på E.C.Dahls stiftelse i Trondheim. Far til barnet er oppgitt av Tamar, til å være «den tyske soldaten». Jenta fikk navnet Turid.

Tamar ble i Trondheim til ca oktober måned, hun var flere uker på sykehus etter fødselen.Åtte uker etter fødselen, reiste hun til Hustad i Fræna (Møre og Romsdal). Turid ble tatt med til norske pleieforeldre. Der ble hun i ca to måneder, før hun fikk ny jobb og bosatte seg å Grøa, Elverhøi, Nordmøre. Se Tamars egen underskrift.

Det er usikkerhet rundt hvilket tidspunkt hun overlot Turid til de pleieforeldrene. Kildemateriale henviser til ulike tidspunkt, men høyst sannsynligvis ble det for vanskelig å ha en liten jente på Grøa. Hun ga bryst i ca fire måneder, fram til jula 1944. Deretter reiste hun til Sunndalsøra og arbeidet for tyskerne der som hushjelp.

ABTEILUNG LEBENSBORN
Abteilung Lebensborn arbeidet med en avklaring av farskapet, etter ønske fra Tamar. Hun ble «veid» og funnet verdig — i å få økonomisk støtte fra Lebensborn under krigen. Tamar fikk hjelp til blant annet å kjøpe en barnevogn, reise til og fra den norske pleiefamilien. Fra Lebensbornmappa finnes det mange kvitteringer fra utbetalinger.

Den tyske soldaten vedkjente seg ikke farskapet, hvertfall så langt vi har papirer, deretter sluttet krigen. Sannsynligvis måtte det til en formell avklaring, fordi barnet skulle adopteres av norske pleieforeldre. Barnet hadde tysk far og var å regne som tysk eiendom.
Soldaten fylte ut Abteilung Lebensborn spørreskjema (Fragebogen KV) og det ble tatt blodprøver. Dette skjedde høst/vinter 1944/ 1945. Det er usikkert om saken ble avgjort før krigens slutt.

[1] Abteilung Lebensborn
Abteilung Lebensborn var det tyske kontoret som i henhold til en tysk lov (Hitlers Verordnung 28.7.1942 med tilføyelser 13.2.1943, 18.2.1943, 13.8.1943 og 26.10.1943) skulle være ansvarlig for å ta seg av barn av tyske soldater i Norge, og for å understøtte og til en viss grad ta seg av barnas mødre. Kontoret ble organisert så tidlig som i begynnelsen av 1941. Det ble til å begynne med lagtunder Reichskommissariats landbruksavdeling, i 1942 under Höherer SS- und Polizeiführer Nord. Det var en avlegger av den tyske SS-organisasjonen Lebensborn e.V. (eingetragener Verein), som hadde hovedkontor i München. Abteilung Lebensborn opprettet en rekke fødehjem (mødrehjem) i Norge. De to viktigste var de tidligere turisthotellene Klekken ved Hønefoss og Hurdals Verk.


 


TURID DØR
Barnet ble dårlig sommeren 1946 og døde 18.07.1946, knapt to år. (Se bilde fra begravelsen).
Dødsårsak difteri. Barnet ble døpt og gravlagt på Hustad kirke. (Turid-Margaretha) Alle registrerte krigsbarnsaker ble gitt et nummer, og Turid var Lebensborn nr. 6358.

BEVEGELSE I SAKEN PÅ 50 TALLET
Det ble rørelse i saken igjen i 1950/51. På dette tidspunktet sendte Sosialdepartementet ut alle krigsbarnsaker til alle Fylkesmenn og de lokale bidragsfogdene. Det ble gjennopptatt mange farskapssaker, man ønsket bidrag fra de tyske soldatene mens andre saker ble nedlagt.

Departementet sendte sakspapirene til Fylkesmannen i Møre og Romsdal pga Tamars fødested. Deretter til Trondheim, og videre til Bidragsfogden på Tingvoll og i Kristiansund. Ingen hadde kjennskap til Tamar eller barnets oppholdssted og saken ble henlagt.

LEBENSBORNMAPPA
Tyskerne samlet alle sakspapirene i en mappe på ca 70 sider, som vi nå – 60 år etter har fått tilgang til. Originalen befinner seg hos Fylkesmannen i Molde. (bilde)
. Vi har scannet alle sidene i mappa.

ET STORT MYSTERIUM
Fra desember 1944, og utover våren 1945 bodde Tamar på Grøa, Elverhøi, på Nordmøre, like utenfor Sunndalsøra. Der arbeidet hun for tysk flyvakt, sannsynligvis som hushjelp.

Like før frigjøringen ble hun gravid på nytt. Vi vet ikke hva som skjedde med henne, neste livstegn er på høsten da hun flyttet til Trondheim. Hun meldte flytting 1. august 1945. Dette er et stort mysterium. Kanskje ble hun satt interneringsleir, eller var hun sammen med den tyske soldaten, som satt ca fire måneder i internering før han ble sendt tilbake til Tyskland høsten 1945. Eller, – oppholdt Tamar seg i Fræna, sammen med de norske pleieforeldrene til Turid.

Freden kom, og for mange av de norske kvinnene som hadde født barn med tyske soldater, ble livet snudd på hodet. Etterkrigstida var vanskelig for mange, ikke minst for krigsbarna. Norsk forskning i dag viser at de ca 10 000- 12 000 krigsbarna i Norge, har dårligere lønn, utdanning, levevilkår osv. (99 % av alle krigsbarn med tysk far, var barn av soldater og ikke SS-folk. ca 30-40.000 norske kvinner hadde tyske kjærester under krigen, og ca 400 ble gift. )

Riksarkivet i Oslo har bekreftet at Tamar ikke var medlem av NS, og ble derfor ikke etterforsket i forbindelse med landssvikeroppgjøret etter krigen. Men hun kan ha blitt utsatt for lokal justis i en uoversiktlig periode. Vi har lett etter arkivmaterialt fra Interneringsleiren i Selbu og andre steder, uten å finne noe.

Vi har mange spørsmål fremdeles. Eksakt hvor var Tamar da krigen ble slutt og hva skjedde med henne? Det siste sporet vi har har, er fra mars 1945. Et håndskrevet brev fra Grøa utenfor Sunndalsøra. Deretter vet vi ikke hva som skjedde. Hvor var hun da hun ble gravid på nytt.

TAMAR FÅR EN SØNN, JAN ØIVIND

I august 1945 returnerte Tamar igjen til Trondheim, gravid med nytt barn — som ble født 9. januar 1946. Jan Øivind.

Tamar ble gift med enkemann Oskar Gøranson, ca en måned etter fødselen, (23. februar 1946 hos Byfogden i Trondheim). Sønnen ble døpt Jan Øivind Gøranson. I følge vielsesprotokollen, var Tamar bosatt i Nedre Álle 2, sammen med Oskar, med yrke husholderske.

USIKKERT FARSKAP
Farskapet ble endret i fødselsprotokollen (fra E.C.Dahls stiftelse) ved dåp, til Oskar Gøranson. Hvem som er den biologiske faren er ikke 100 % fastlagt. Vi vet helt sikkert at Oskar Gøranson, ikke er den biologiske faren. Dette vet vi ved hjelp av en yDNA test, gjennomført med bistand fra Rettsmedisinsk institutt ved Universitet i Oslo. Den tyske soldaten eller en annen tysk soldat er sansynlig far til Jan Øivind, selv om Oskar Gøranson ble oppført som far i alle offisielle papirer.

Vi vet ikke når og hvordan Oskar og Tamar treftes. Kanskje fikk hun jobb som husholderske hos ham, eller — så vet vi at en slektning av Oskar (Signe) jobbet på mødrehjemmet.

Jan Øivind fikk i voksen alder høre at «din egentlige far er ikke Oskar Gøranson, men en tysk soldat». Dette ble sagt direkte til han på syttitallet, fra en nær venninne av Tamar, som også fikk et krigsbarn under krigen. Denne venninnen og hennes familie var bosatt vegg i vegg med familien Gøranson i J.Raudes gate, Lademoen i Trondheim.

TAMAR DØDE UNG
Tamar døde i 18.10.1947. Jan Øivind ble sendt bort fra hjemmet tidlig i 1949, først på et barneherberge i regi Frelsesarmeen, deretter på Finnes barnehjem i Trondheim. Gutten vokste opp på barnehjemmet og ble senere adoptert bort (i 14 års alderen – 1960). Bildet under er tatt like før Tamar døde.


Fra venstre: Fru Tamar Gøranson, 33 år, Jan Øivind nesten to
år, og Hr. Oskar Gøranson, 48 år gammel. Foto: Fotograf Schrøder i Trondheim, august 1947.

TAMARS ETTERKOMMERE
Tamar har i dag fem barnebarn og fem oldebarn etter sin sønn Jan Øivind, og fire halvsøsken på farsiden. Mer info om familien Røsand
Vi leter nå etter flere etterkommere på morsiden. Spesielt Tamars søster Marie Konstanse f. 1912 og bror Hartvig f. 1904. Se etterlysning publisert på disnorge.no

Andre spørsmål:
Hvor arbeidet hun i Bergen i tidsrommet 1931 til 1943?
Hvor ble det av Marie Konstanse Odinsdatter Holmen (f.1912), søster av Tamar?


HVOR OG NÅR BODDE TAMAR, OG MED HVEM
(Ulike kilder) Se egen side
       


Kontakt Mads Nordtvedt mobil 913 30 559, eller Brynhild Bye-Tiller for mer informasjon.