Sidetopp

 
  STARTSIDEN
   
  ENKELTPERSONER
  Mads Nordtvedt
  Jan Øivind Johansen
  Turid M. Røsand
  Tamar Marie Røsand
  - hvor bodde Tamar
  - Tamars søsken
  Tysk soldat
  Oskar Gøranson
  Tine Marie Olsen
  Marius Røsand
   
  SLEKT I
  Kristiansund
  Bindal
  Amerika
   
   
  Bilder av oss
  Anetre for Mads
   
  KRIGSBARN
   
  ETTERLYSNINGER
   
  LENKER
   
  KONTAKT
   

 

 

 

 

NORGE UNDER OKKUPASJON

Utdrag fra
«Lebenborn i Norge»

«Velferdsinstitusjon for mor og barn
— eller redskap for raseideologi
»

Skrevet av Ove Johnsen

Enhver sak der en kvinne oppga tysk far skulle raporteres «Abteilung Lebensborn» i Oslo, eller på distrikstkontoret i Trondheim. Hver sak fikk sin egen mappe.

Alle som henvendte seg måtte fylle ut et spørreskjema, med informasjon om fødested og fødselsdato, familihistorie, helsevurdering, passfoto av mor og barnefar.

Ca 8000-9000 lebensborn er registret i Norge. Ca 250 av lebensbornbarna ble sendt til Tyskland ofte uten at mødrene visste det. 30 stk. ble sendt til Sverige og adoptert bort til svenske familier, via et opphold i tyske barnehjem. I 1944 ble det født totalt 2081 krigsbarn, som er registrert. 99 % av krigsbarna er barn av tyske soldater og ikke SS folk.

Det var 30 - 40 000 kvinner iløpet av krigen som hadde tyske kjærester. Det var 736 levendefødte lebensborn i Sør-Trøndelag.

Det var 12 ulike lebensbornhjem i Norge, også i Trondheim. Hjemmene hadde tysk personale og vordende mødre kunne oppholde seg der fra fjerde måned, og til seks uker etter fødsel. Under oppholdet lærte de seg barnestell, matlaging, husstell, opplæring i tysk språk og ideologi.
Hvis moren ga fra seg barnet ble det enten adoptert eller satt i pleie hos fosterforeldre. Den første tiden ble de plassert på barnehjem.

Mødrene fikk 50 kr i måneden i ni måneder etter fødselen og reisestøtte. Etter datidas standarder var det godt underholdt. Andre norske mødre i byene fikk 25 kr og utenom byene 20 kr.

Det var viktig å frikjenne den kjempende soldaten.

(Et lite barn skulle ikke trekkes fra soldatlønnen. Tyske myndigheter så med blide øyne på forbindelser mellom tyske soldater og norske kvinner.)

 

 

Utdrag fra «Da freden brøt løs»
Synet på krigsbarna i går, i dag og i morgen


Av Kåre Olsen

Krigsbarna er altså i fokus for tiden og etter at tyske raseteoretikere under krigen hadde hatt et svært positivt syn på disse barna, kan det være interessant å se hvilke faser det norske samfunnet i etterkrigstiden har vært gjennom i synet på denne gruppen. Svært grovt kan det sies at vi har vært gjennom fem hovedfaser i synet på krigsbarna som samfunnsfenomen.

Den første etterkrigstiden var preget av avsky, frykt, forakt og til dels direkte fiendtlige holdninger. Etter hvert gikk dette over i en periode preget av taushet og til dels tabuisering gjennom 1950 og 1960-åra. Fra midt på 1970-tallet kom det bøker og presseoppslag om Lebensborn, og stikkordet for denne perioden var sensasjon med påstanden om at krigsbarna var resultat av et tysk rasebasert avlsprosjekt. Ti år senere sto de første krigsbarna selv fram med sine livshistorier i bøker, presse og kringskasting. De bidro til å gi krigsbarna et ansikt, og krigsbarnforbundet ble stiftet. Stikkordet nå kan være synliggjøring og sympati. Utover på 1990-tallet var det jevnlige presseoppslag om krigsbarna. Etter hvert gled sympatien for krigsbarn gradvis over i en myndighetskritikk som kan være stikkordet for den fasen vi nå er inne i.

Den hatske, fiendtlige holdningen som rådet i synet på krigsbarna for drøyt femti år siden er altså erstattet av en sympatisk holdning, mens det nå er etterkrigstidens myndigheter som utsettes for kritikk for sin behandling av krigsbarna. Fortsatt gjenstår det imidlertid mye forskning før det faktiske grunnlaget for mye av denne kritikken eventuelt kan dokumenteres.

Les hele artikkelen

Andre artikler
Dag Ellingsen «Krigsbarns levevilkår»

 




Kontakt Mads Nordtvedt mobil 913 30 559, eller Brynhild Bye-Tiller for mer informasjon.